 |
| E.Munch-Togrøyk |
STILLE
Dagen er stille.
Hele dagen er stille.
Frokosten står urørt
Under blafrende gardiner.
Stille i tunet.
Hele landskapet sover en
døsig søvn.
Det er hviledag.
Jeg sitter på kvistværelset
Og lytter.
Det er vi to nå.
Den ene i Amerika.
Den andre leser notater
Etter gamle folk i Lofoten.
Stille går høstvarmen over
til regn,
Og jeg må tenke på høyet.
Det får en omgang.
Så skinner solen på nytt
Over kirkeåsen.
ALENE
Jeg kan ikke sørge
Over tapt gull til evig tid.
Der kommer nye dager.
Selv om jeg har ingenting,
Og føles tom og forlatt,
Er jeg enda ung.
Jeg er alene med tiden,
Som favner meg i sitt teppe
Og gir meg en neve sol.
Jeg skal ikke dø av sult.
Selv om tørsten gnager
Har jeg et håp om å finne
stien til Soria.
Jeg er en ensom pilegrim,
Og trenger et hjem
Før natten slukker alle lys.
Side 22
LIVET
1.
Du er nyskapt,
Et ansikt som lever,
En påminnelse
Med krefter fra en høyere
makt.
Du er livet,
Komposisjonen som samler
erfaring
Mellom kreative sjeler på
veien.
Du er ikke utstøtt,
Men først i sporet
Med uendelig kjærlighet
Til lyset.
Du er en gåte, et symbol,
En vennlig tanke,
Med en udødelig natur.
Du er deg selv,
Og en del av alt det skapte,
En kropp for musikk og dans.
2.
Du er kunst,
Og selv er du en kunstner
Av bilder og ord.
Språket ditt er virkelig,
ekte.
Det består av liv,
Krefter som åpner dører,
Og bærer gamle og syke
Til Betesda.
Betydningen av din væremåte
Lyser i fjellene, og i dalen.
Og skogen spiller
Når du skrider frem.
Du forvandler hjerter,
Og knytter bånd til fremmede,
Så verden blir hel,
Som en stjerne i natten,
En søyle på veien.
Side 23
3.
Med lys og vann skaper du et
nytt klima,
En atmosfære av konstant lys
Fra landskapet rundt oss.
Historien blomstrer
Og vegetasjonen lever.
Du gir håp i ordet. I skåler
av lys
Gir du verden en smak av vår.
Du er betydelig,
Uten tidshorisont.
Over de høye fjell strekker
du dine armer
Og tilber de hellige engler.
Du lytter innover.
I ditt eget hjerte er
mystiske krefter
Som åpner dører, og skaper
ild
I språket, der tankene går
fremover
Mot en ny horisont:
Vårt eget bilde i speilet.
SANG
Ved høytid og sorg
Synger de velkledde mellom
oss.
De synger lyset tilbake,
Og fuglene må lytte.
Jorden synger for menneskene
Som tror, eller tviler.
Og alle hjerter synger med
Til barnet våkner
Og klokkene ringer tre slag.
DAG
Dagen tier, og fuglene flyr
Fra grein til grein.
Himmelen er dekket av rosa
skyer.
Det er langt til Afrika, til
regnskogen
Som gir liv til en ny dag
Side 24
BLOMSTER
Under snøen våkner blomster.
Fra en dyp søvn våkner
bjørnen,
Og bekken fosser i li.
Blomster setter farge på
jorden,
Som ildfluer lyser de
Gjennom dager og netter.
Min blomst heter iris, og er
gyllen,
Hvit eller blå, og dukker opp
Tidlig om våren.
Blomstene er lys med nye
krefter,
En kongelig pryd på jord,
En høyere himmelstjerne.
LYTT
Om ingen hører min stemme,
Kan jeg lytte til sus av vind
I det endeløse rommet.
Jeg lytter etter stemmer
Fra tidlig til sent,
Og vandrer omkring under mørke
skyer.
Jeg er en sorgløs fugl.
Om jeg er taus, vil sjelen
rope
Inn i de lyse netter,
Der vandreren synger poesi
Fra sitt eget hjerte.
Jeg lytter etter den ene, som
lever i meg
Som et fyrtårn, en vakker
drøm,
Der løken blomstrer på naken
stilk
Og blir til tulipaner, og
krokus med frø
Av kjærlighet over alle
grenser.
Side 25
ROM
Vi har våre rom på jorden,
Drømmer og håp.
Vi tenner lys for å gjendrive
mørket,
Og holder varmen år etter år.
Vi møblerer, og sitter alene
De siste tretti mil.
Og ingen kan vi klandre.
Våre valg lever med oss på
veien.
Liv har ebbet ut, nye liv er
vokst fram.
Vi ser etter en stjerne, et
høyere lys
Bak alle fjell og land.
Vi ser etter et rom for
levende sjeler,
Der vi kan flytte inn.
LANDSBY
Disse fjell av hus
Som bøyer seg til jorden,
Og smiler vennlig
Som en granfuru, eller
bjørkestamme.
Denne landsby av hus
Med piler i jorden, og flagg
på alle tak,
Gir meg en følelse av glede.
De gamle har det godt.
De unge vokser til, og formes
Som en deig til landsbyen.
Her, i de falleferdige husene
Skal de leve, og utvide
åkeren,
Og kjenne at de hører til.
Sakte skal landsbyene
forvandles
Med nye byggverk, og
lanterner,
Som lyser for sønner og døtre
Med skjelvende hender.
Men, de gamle må oppleve fred
Før de kan gi stafettpinnen
ifra seg
Og takke av.
Side 26
DU
Du som har makt
Over min kropp, min ånd,
Og lytter til min stemme
Når jeg ber.
Du som er høyt over alt
Og lyser fra jordens ende
Med tusen speil.
Du som er underet, som skaper
Av ord, og former ditt verk
I oss som lever.
Vår munn opphøyer deg.
I ditt bilde ble vi
En tunge for ditt mektige
navn.
HVEM LYTTER
Hvem lytter til vårt hjerte,
Til våre sukk?
Hvem brenner med kjærlighet
For ditt lys?
Hvem gir oss denne berøring
Av ånd og kraft
Som forvandler verden?
Ditt ord er den klare
morgenstjerne.
Du er et skjold for min fot.
Du løfter meg til et høyt
fjell,
Så jeg kan se Gud.
Ditt lys er mitt lys, høyt
over alt.
Du er det levende øyet,
Du er en mektig hånd,
En vakkert tre på himmelbuen
Som skinner og skinner, og
puster
Liv i dødende og uregjerlige
skapninger.
Du er tålmodighetens herre
Som lyser av kjærlighet
Mot en høyere velsignelse
Bak alle stjerner.
Side 27
ROSER
Ta ikke rosene fra meg.
Ta ikke lyset bort.
La rosene skinne i solen,
I en rendyrket himmelsk luft.
Ta ikke sangen fra meg.
Ta ikke ordene bort.
La meg få synge på jorden
Så lenge det heter i dag.
Plukk roser til gamle og
syke,
Men glem ikke søster og bror.
La rosene danse for alle
Som lever med håp i sitt
hjerte.
Og lys mine spor.
DAG
Om dagen vender seg ifra oss,
Er vi en vingeløs fugl.
Om natten kommer, og
ensomheten,
Er vi alene på jord.
Vårt liv er i en lupe,
Og alle vet alt.
Men ordene i mitt hjerte
Kan ingen måle.
Dagen lyser veien. Unge går
hånd i hånd.
En gang skal jeg møte en
kvinne
Som kan hele min hjertesorg.
Dagen lyser himmel på jord.
Og jeg er mer enn støv.
Det meste av sjelen er i hus.
Jeg går baketter og feier,
Mens soløye vender tilbake
Med tilgivelse.
Side 28
SKRIVE
Jeg skriver fra morgningen.
Senere maler jeg bilder,
Og rammer inn galleriet
Mellom to permer.
Også om nettene skriver jeg,
Og lytter til vinden.
Jeg utnytter evnen til å se
Små naturgitte former i ord
Som en billedflate.
Jeg vil ikke trette leseren,
Så jeg pakker ned alt
Som er fremkommet med møye,
Og skjuler mitt ansikt.
NATT
Nattens lys passer meg
utmerket,
Og jeg sikrer vinduene.
Vinden skal ikke trenge inn,
Men månen er en velkommen
gjest.
Om natten har jeg de største
åpenbaringer.
Nattens mystikk fyller meg
Med urolige strømmer.
Og jeg føler jag etter et
underfullt lys.
Men, natten har en ende.
Når himmelblomstene er tappet
for lys,
Blir landskapet fylt av en ny
dag
Med språk og strengemusikk.
SOL
Sommerkvelden er en bro
mellom oss
Til en ny sommerdag
Under skjelvende bøketrær,
Der solen hviler, mens tiden
går forbi.
Side 29
ØY
Det er sagt tusen ganger før:
Jeg er en øy.
Mine foreldre gav meg alt i
et fjell
Som stiger opp i havet.
Jeg er stolt av å ha denne
sokkelen,
Kjenne at jeg er på trygg
grunn.
Jeg er en øy,
Og dette landskapet er mitt
rike.
Her er jeg født, og her vil
jeg dø
Som en varde, som et fyrtårn.
Hver dag som seiler forbi,
Kommer igjen på andre siden i
tusen fold.
Om jeg lever som et snitt i
fjellet,
Ser jeg mer enn mange.
Jeg tviler ikke på sannheten.
Jeg tviler ikke på at lyset
kommer tilbake.
Jeg tror på englene og en
høyere makt.
Visdommen holder meg våken
Og gir meg øyner til å se.
Jeg er en øy, et hellig
fjell, en oase
På de syv hav.
Her skal jeg vokse høyere for
hver dag,
Og til slutt bli til et evig
lys.
KJÆRLIGHET
Jeg vet at kjærligheten aldri
kan dø.
Og hver den som dør har
kjærligheten på bok.
Noe vakrere kan aldri skje
Enn å motta kjærlighetens
pris.
Det er mer enn gull.
Hver den som har et rent
hjerte,
Har kjærligheten som en
udødelig fakkel.
Den lyser natt og dag,
Og gir oss en evig sjel med
signatur.
Side 30
LYSET
Hvem våker over meg?
Lyset våker over meg i et
herlig, blanda kor.
Himmelen er min krone,
Og jorden er min skammel.
Jeg løfter mine hender mot
fjellene.
Der har jeg min styrke,
Der finner jeg ro.
Lyset er svaret på de tusen
spørsmål.
Lyset er den navnløse
kledning
Som er velsignet fra
opphavet.
Ta imot lyset i hans navn,
Så søker han deg,
Og han vil finne deg.
NYTT LYS
Våren kommer med nytt lys.
Bladene spretter ut,
Graset stikker opp av marken,
Blomstene synger.
Et nytt lys favner deg på
veien,
Når du våkner.
Livet blomstrer over alt.
Og blåbærlyngen får nye
øyner.
Et nytt lys lengter etter
oss.
Og all naturen synger i blues
Fra en tidlig vår.
Og jeg er i rute
Med nye frø i hagen din.
Og lyset samler seg til en ny
dag
Under månefjellet.
Der ser jeg morgenstjerner
Som hvite engler,
Som himmelens vaktposter
I folkehavet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar