MOT ET HØYERE LYS av Sigve Lauvaas*Side 2-10 (Bok 9-2013)

E.Munch-Selvportrett

I MORGEN

I morgen drar vi til fjells

Og tenker på noe annet.

Vi går til fots

Mot et høyere lys,

Og synger en salme i natten.

Vi legger alt bak oss,

Og ser frem mot høyden

Med utsikt, og supre fjell

På rekke og rad.

I morgen er vi nærmere målet.

Vi hviler fra jag og mas

Under en teltduk

Som blafrer i vinden.

I morgen er vi på toppen

Av Kilimanjaro,

Med bærere og vismenn på slep.

I morgen skal vi svinge oss

Bak et kamera,

Og vise hvem vi er.

KULDE

Det er kaldt i dette landet.

Fossen fryser, og pengene spises opp

Av fallende aksjekurser.

Vi er på etterslep.

Og kulden jager oss hjem

Gjennom tusen år.

Sjøen fryser, og fjellet fryser.

Langsomt blir vi til et isflak på polhavet,

En synkende undervannsbåt.

Det er kaldt mellom menneskene,

Og kulden setter spor.

Det tikker en bombe

Mens vi vandrer rundt og rundt.

Side 3

MØTES

Vi møtes i korridorer,

På handlesenter, ved en billedstøtte,

Eller i parken.

Vi møtes nedover, oppover

Langgaten i Sandnes,

Eller i Metropolen Paris.

Vi møtes med følelser,

Og stryker hverandre på kinnet,

Og kysser i rulletrappen

Som et tappert forsøk

På gjenoppliving av kjærligheten,

Som stadig blir utfordret.

ETTER NOEN ÅR

Hvor mange er mette av hverandre

Etter noen år, etter gamle værmerker?

Det vet bare den som går i nærheten

Og kjenner stanken av parfyme.

Etter noen år blir det stillere i trappene.

De små blir store, og reiser

Med tog og fly og trikk.

Så kommer de igjen med kjæreste

Som bukker og neier.

Etter noen år er døren låst,

Og alle har nok med sitt.

De gamle sitter i glasshus,

Og stirrer mot en høyere etasje,

Med heis og fuglevinger.

Fordi der er mange som mener,

Blir det så lite gjort.

Etter noen år er alle borte

Som bygde grunnmuren til oljefondet,

Og fuglene er stoppet ut.

 Side 4

BYEN

Byen vokser

Både nedover og oppover.

I alle retninger går gater.

Og lysene gir oss håp.

Vi skal nok finne frem.

Byen blir et menneskebur

Med åpning i begge ender.

En kan bo høyt eller lavt,

Med plass nok til alle.

NYE KIRKER

Der bygges nye kirker,

Uten spir, uten klokketårn.

Hvite kirker lyser

Som seil i landskapet.

Nye kirker for en ny tid.

Her er rom nok til alle

Som vil vie sitt liv til tjeneste.

For ordet og lyset.

Og kirken vier alle i navnet.

Både rik og fattig, slave og fri,

Har en oppgave i kirken,

Der bønner stiger til Gud.

BILDER

Bildene på veggen forteller.

Alle som kommer inn i stua oppdager

Bildene som en velkomst.

De hviler trygt imot oss

Som kjærlige ansikter, som hender

Som lyser av godhet og varme.

Bilder er som ord, som budskap

Inn i tiden, i en travel hverdag,

At vi aldri må glemme.

Side 5

LENGSEL

Menneskene har en lengsel

Som er sterkere enn sult og tørst.

Det er lengselen etter den ene,

Som gav oss et hjerte i flammer,

En ildkraft av elsk.

Jeg har en lengsel

Til et høyere lys, et åndedrett

Som er i pakt med engler.

Jeg lengter å se mysteriet i det skapte

Som gjør oss til en del av Gud.

VERDEN

Verden er våre omgivelser.

Men er også vi en del av verden,

Så er verdens ende

Utenfor vår fatteevne.

Er jorden en vandringshall i universet,

Så er vi de første til å se historien

Som en arv av mennesker og gull.

ENSOM

Jeg lever tilbaketrukket.

Maskinene overtar mer og mer.

Snart er jeg bare en vase med nakne strå,

Et skjult kamera i verden.

Jeg holder meg våken av dur

Fra fly og biler,

Og bestemmer meg for å låse døren.

Alt kommer jo på TV.

Jeg lever mitt eget liv, som en klosterbror.

Men har et hjerte som banker for den ene,

Og holder fast på visjonen og håpet,

Om et høyere lys i rommet.

Side 6

REISE

Du reiser

Og omgir oss med lys.

I mitt hjerte er lys

Fra jeg var liten.

Vårens lys vokser i styrke

Og omgir oss hele livet.

Vi lever i skjønnhetens lys

I ditt ansikt.

Jeg bor lunt i ditt tempel.

I din forgård er mange rom.

Jeg undrer meg over evighetens lys,

Og klamrer meg til håpet.

Jeg reiser under din panne.

Under dine vinger finner jeg ly.

Du reder meg en bolig bak alle fjell,

Og åpner porten til en ny dag

I ditt usynlige ansikt.

HVITE FJELL

Det lyser fra hvite fjell.

Det høye lyset over alle fjell

Kommer imot meg på stien.

Og dette lyset opplyser verden,

Og mitt deilige rom blir synlig.

Med ydmykhet holder jeg hendene mot lyset,

Og siler lys til mitt hjerte.

Lyset er kjærlighetens kim, og høytid

Over alle høytider.

Lyset er kraften i vårt liv, og speiler oss.

Lyset helbreder, og opplyser våre tanker,

Så vi kan se Gud i skapelsen,

Og ordet ble lys. Det er en gåte. 

 Side 7

FRED

I fjellet bak de store skoger,

Finner du fred.

I stillheten høres hvert kirkespir.

I forlengelsen av ditt syn

Ser du horisontens lyse skjær.

I høyden troner Jerusalem

Under hvite skyer.

Stillheten er vakker for den som får

Oppleve et speil av himmelen.

Den som savner fred, har en vei å gå.

En hånd vil gi oss varme og lys.

Da er vi på høyden.

Vi kler våre drømmer med fred.

Vi fyller vårt hjerte med stillhet

Fra landskapet, fra kirketårnet.

Kirkens klokker kaller til fred,

Og bønn om fred.

Fred er en lengsel i vårt blod.

DIKT

Et dikt kan forandre verden.

Noen ord med håp

Kan få motorene til å svive..

Vi trøster hverandre med ord.

Et dikt kan åpne våre øyner,

Og får oss til å se lys i tunellen.

Vi går frimodig videre,

Og tar ordene med oss.

Et dikt kan være noen ord til visdom,

Sannhet og kjærlighet.

Ordene kommer til oss fra arkivet

Eller supermarkedet.

Som nye mandariner, eller epler

Kommer ordene som tente lys

Inn i vårt levende hjerte.

Side 8

TIDEN

Tiden går. Og du vet

Livet går samme veien.

Tiden er som et samlebånd.

Den går uavbrutt.

Og vi er i tiden.

Det er sevje i trærne,

Og vi har varme i kroppen

Til å følge tiden

På sin runddans i rommet.

Tiden går fra fjell til fjell,

Fra pol til pol,

Til verdens ende.

Der skal tiden feire hundre år,

Og legge opp.

VIND

Tiden er inne. Klokken slår.

Solen kommer.

Vinden kommer med varme hender

I åker og eng.

Solen glir over fjellene, glir som en skiløper,

Og stanser ikke før den står ved stupet

Og ser seg tilbake.

Vinden lusker i tunet,

Og jager på isbre og fjellkam,

Mens kvelden legger seg over gard og grend.

Vinden gir meg seil

Så jeg kan komme frem til den store dagen,

Der vinden skal ha stevnemøte

Med sommersol og klokkeklang,

Og ungdomsdans i vind på Jæren.

 Side 9

VINDEN SYNGER

Den iskalde tonen i trærne

Faller sammen i min inderlige gråt.

Vinden synger

Før huset bygges,

Før alt er asfalt og grus.

Lyset synger en stille melodi

For prest og kateket,

Og alle barna som går forbi.

Og det er julekveld.

Vinden synger med en iskald røst

Gjennom marg og bein,

Over fjell og hav.

Og trærne synger i vinden

Sammen med oss

Som er igjen.

SANG

Landskapet synger en hymne

For lyset som kommer tilbake.

Og sangen strømmer i elven

Med rester av måneskinn.

Og solen fyller jorden med glede,

Og sviver rundt seg selv,

Som en båt uten årer, som et tegn

På uendelig tillit.

Landskapet synger vår pris dagen lang.

Og i mørket hviler all naturen

Som en evig drømmer.

Og sangen stryker sine strenger

Over vårt nakne kinn,

Og former et hjerte på veggen.

Det evige lyset fyller oss med fred,

Og vekker oss or søvnen.

Side 10

MITT DIKT

Mitt dikt er ikke viktigere

Enn en skilsmisse

Som følger solen fra dag til dag.

Jeg klamrer meg til fyrtårnet

For å se bedre,

For å ha denne kontakten

Med det overnaturlige.

Et høyere lys skal etterjage meg

Alle mine levedager.

Mitt dikt vil speile lyset,

Og oppta lyset i sin kapsel.

Den er omega3 for alle som smaker.

VITNE

Der finnes øyenvitner til alt som skjer.

Hvert menneske har sine vitner.

Og tomrommet mellom oss

Er en verdifull oase.

Vi puster.

Trærne puster, og fiskene puster.

La oss ta vare på jorden.

Våre søsken skal vitne for landskapet,

Og englene skal vitne for oss.

Vi lever.

BARN

La oss kysse barna. La hver søster og bror

Oppleve kjærlighet, kjenne at de er elsket.

La oss dele melk og brød, tid og krefter.

La oss strekke oss mot lyset og synge.

Og noen ganger kan vi hvile i graset,

Og kjenne at graset puster. Vi er et tre.

Vi er i slekt med underet. Vi er et blad

For visdom, hvor navnet er skrevet.